Kjøpskurs, salgskurs og midtkurs: forskjellen forklart

Ser du på en kursliste i banken, står det ofte flere kurser for samme valuta. Hvilken som gjelder, avhenger av om du kjøper eller selger, og om det gjelder sedler, en overføring eller et kortkjøp. Når du forstår forskjellen, ser du også hvor bankens fortjeneste ligger.

Kjøpskurs og salgskurs ses fra bankens side

Navnene beskriver hva banken gjør, ikke hva du gjør. Når du kjøper euro før ferien, selger banken euro til deg, og da gjelder salgskursen. Når du veksler tilbake restvaluta etter ferien, kjøper banken valutaen av deg, og da gjelder kjøpskursen.

Salgskursen er alltid høyere enn kjøpskursen. Banken selger altså valuta dyrere enn den kjøper den, på samme måte som en butikk selger varer dyrere enn innkjøpsprisen.

Midtkursen er kursen uten påslag

Midtkursen ligger midt mellom kjøpskursen og salgskursen i markedet der bankene handler valuta med hverandre. Den brukes som referanse, men det er sjelden en kurs du som privatperson får handle til. På engelsk kalles den gjerne «mid-market rate».

Kursene på Valutakursen.no og i valutakalkulatoren er midtkurser. De viser hva valutaen er verdt uten bankens påslag, og er et godt utgangspunkt når du vil sjekke hva du faktisk betaler. Er du usikker på hvordan du leser selve kursen, kan du begynne med Hva er en valutakurs?

Spreaden er bankens margin

Forskjellen mellom salgskurs og kjøpskurs kalles spread. Den dekker bankens kostnader og fortjeneste, og den er den egentlige prisen for å veksle, selv om det ikke står noe gebyr på kvitteringen.

Ofte er det enklest å tenke på spreaden som et påslag i prosent over midtkursen. Regnestykket er slik: trekk midtkursen fra kursen du betaler, del på midtkursen og gang med 100.

Et tenkt eksempel: Midtkursen for euro er 10 kroner, og banken selger euro for 10,30 kroner. Da er påslaget (10,30 − 10) ÷ 10 × 100 = 3 %. Kjøper banken euro for 9,70 kroner, ligger også den kursen 3 % under midtkursen, og hele spreaden er 6 %.

Spreaden er ikke fast. Bankene opplyser gjerne at forskjellen mellom kjøp og salg kan bli større enn i kursoversikten når finansmarkedene er urolige.

Seddelkurs og overføringskurs (devisekurs)

Norske banker har ofte to sett med kurser for hver valuta. Seddelkursen gjelder når du kjøper eller selger kontanter. Overføringskursen, som også kalles devisekurs, gjelder når pengene flyttes elektronisk, for eksempel når du betaler til en utenlandsk konto eller får penger fra utlandet.

Seddelkursen har som regel mye større spread. Kontanter må bestilles, oppbevares og fraktes, og det koster banken penger. Overføringskursen ligger nærmere midtkursen. Kurslister fra norske banker har vist marginer på sedler som er flere ganger større enn på overføringer i samme valuta.

Kursen på en overføring settes når vekslingen faktisk skjer. Kursoversikten i banken er derfor ofte bare veiledende, og mange banker oppdaterer kursene sine til faste tider i løpet av dagen.

Kortkjøp: kortselskapets kurs pluss valutapåslag

Når du betaler med kort i utenlandsk valuta, er det kortselskapet, som Visa eller Mastercard, som regner om beløpet til kroner. Kortselskapenes kurser ligger som regel nær midtkursen. I tillegg legger banken som har utstedt kortet, på et valutapåslag.

Valutapåslaget ligger ofte rundt 1,75–2 % hos norske banker og kortutstedere, men det varierer, og noen kort har høyere eller lavere påslag. Påslaget gjelder som regel også når du tar ut kontanter i utenlandsk valuta, i tillegg til eventuelle uttaksgebyrer. Les mer i guidene om kort i utlandet og om å ta ut kontanter i utlandet.

Visa og Mastercard har valutakalkulatorer på nettsidene sine der du kan se kursen de brukte en bestemt dag. Legger du inn bankens valutapåslag fra prislisten, kan du kontrollere beløpet på kontoutskriften.

Ett valg kan gjøre kortkjøpet mye dyrere: å betale i norske kroner når terminalen eller minibanken spør. Da er det butikkens betalingsleverandør som setter kursen, og påslaget blir som regel langt høyere enn kortets valutapåslag. Se guiden Betal i lokal valuta.

Slik regner du ut hva spreaden koster deg

Den enkleste måten er å sammenligne beløpet du betaler, med hva det samme beløpet koster til midtkurs. Forskjellen er det vekslingen faktisk koster.

Tabellen viser hva 1 000 euro koster med ulike påslag. Midtkursen er satt til tenkte 10 kroner for å gjøre regnestykket lett å følge. Det er ikke en faktisk kurs.

Når du veksler tilbake, betaler du to ganger

Veksler du kontanter og senere veksler tilbake det du ikke brukte, betaler du spreaden to ganger: først når du kjøper til salgskurs, og så når du selger til kjøpskurs.

Et tenkt eksempel med den samme midtkursen på 10 kroner: Du kjøper 1 000 euro i sedler med 4 % påslag, bruker 800 euro på reisen og veksler tilbake de 200 som er igjen. Banken kjøper dem til en kurs 4 % under midtkursen.

Påslaget på 4 % ble altså til 6 % av det du faktisk brukte, fordi du betalte for spreaden både da du kjøpte og da du solgte.

Slik får du en kurs nær midtkursen

• Betal med kort i lokal valuta i stedet for å veksle store kontantbeløp på forhånd.
• Kjøp bare de kontantene du trenger, så slipper du å veksle tilbake og betale spreaden en gang til.
• Sjekk valutapåslaget og uttaksgebyrene i prislisten for kortet ditt før du reiser.
• Sammenlign kursen du får tilbud om, med midtkursen i valutakalkulatoren.
• Si nei til å betale i norske kroner i terminaler og minibanker i utlandet.

Flere grep for å holde vekslingskostnadene nede finner du i guiden Hvordan spare penger på valutaveksling.

Spørsmål og svar